|
Æresmedlemmer |
Arne Giving
Æresmedlem 2012
- Aktiv som spiller opp til junioralder i Stabæk IF.
- Aktiv som dommer for Stabæk IF.
- Leder av bandyavdelingen i Stabæk IF.
- Også vært et år ordförande i den svenske toppklubben Ljusdals BK.
- Styremedlem i NBF fra 1982-87.
- President i NBF fra 1987-1991.
- Tildelt Gullmerke i NBF i 1994.
- Valgt inn i FIB-dommerkomité fra 1983, senere leder av komiteen.
- Visepresident kombinert med generalsekretær i FIB i 2 år fra 1989-91.
- 1.visepresident i FIB i 2 år 1997-1999.
- FIB generalsekretær i to perioder fra 1989-1997, 1999-2003 (12 år)
- Totalt 20 år i FIB (1983-2003).
- Tildelt Finske Bandyförbundets Gullmerket i 2001 som første utlending.
Per Gunnar Løken
Æresmedlem 2012
- Aktiv karriere i Røa IL gjennom mange år. Spilte på bylaget i Oslo.
- Startet opp i forbundet som materialforvalter A-landslaget i 1976.
- Valgt inn som styremedlem i NBF i 1981.
- Visepresident i NBF fra mai 1982.
- Ble konstituert som president august 1982 pga dødsfall av president Borgar Nygård.
- Visepresident i FIB fra 1983-1989
- Tildelt Gullmerket i NBF ved sin avgang som president i 1987.
- Medlem av forbundets Lovkomite fra 1992-1998.
- Leder av Lovkomiteen fra 1998-2006. Totalt 14 år i Lovkomiteen.
- Leder av forbundets Ankeutvalg fra 1998-2006. Totalt 8 år.
- Styremedlem i FIB som en av flere visepresidenter fra 1982-1989.
- Valgt revisor i FIB fra 1991-2013. (22 år, minus tre år 1995-97).
- FIBs valgkomite fra 1997-2013.
Leif HoleÆresmedlem 2010
Leder Akershus Bandykrets, klubb: Stabæk IF
Leif Hole (63), Akershus Bandykrets, ble til stående applaus på forbundstinget den 11.september 2010 utnevnt til Æresmedlem i Norges Bandyforbund. Stabæk-mannen ble tildelt forbundets høyeste utmerkelse og registrert som andre æresmedlem gjennom tidene.
Leif Hole ledet Akershus Bandykrets i hele 36 år. En ryddig krets som ble møysommelig bygd opp siden Leifs inntreden en april dag 1974. Hans hjertebarn var dommersaken og stor-turneringen Kosa Open. Ingen bandykrets utdannet flere dommere enn Akershus gjennom Leifs mangeårige lederskap. Kosa Open på Hauger og etter hvert Stabekkbanen markerte sesongåpningen for store og små bandyspillere gjennom to 10-år fra eliteklassen ned til minigutt/jenter.
Leif sørget for at kretsseriene ble avviklet på en ryddig måte og at også de minste fikk tilgang til kunstisbanene. Han var en forkjemper for betydningen av kretslagene for ungdom, både på gutte- og jentesiden, og for skolebandyen.
Leif Hole hadde også bak seg 20 år som internasjonal dommer og dømte i to senior VM, foruten 15 år som kretsdommer i fotball.
Han var innehaver av Akershus Idrettskrets Idrettspris og ble allerede i 1996 tildelt forbundets Gullmerke.
Leif Hole gikk av som kretsleder for et fullsatt årsmøte i mai 2010. Bandypresident Ivar Nordberg uttalte under gaveoverrekkelsen;
”Leif er i en særstilling i norsk bandys historie”.
Utnevnelsen av Leif Hole som Æresmedlem i Norges Bandyforbund symboliserer også en takk fra flere generasjoner bandy-Norge.
Leif oppsummerer 36 år som leder av kretsen: Leifs oppsummering (pdf)
Jens B. RaanaasPresident NBF, klubb: BærumSp.kl./Grane/Mode
Jens Birger Raanaas (bildet) var president i Norges Bandyforbund fra 1954 - 1960. Han ble karakterisert som en meget dynamisk leder med sterke meninger. Demokratiske prinsipper var ikke direktørens (DagNy - senere Pals) sterkeste side, men den tidligere landslagsspilleren fra Grane, senere Mode (nå Bærum Sp.kl), var meget resultatorientert og oppnådde svært mye for bandysporten. Raanaas er NBFs eneste Æresmedlem gjennom tidene.
Strekklyset
Størst betydning for bandysporten hadde kanskje innføringen av strekklyset. Bandy ble med dette også en hverdagsaktivitet. Raanaas innbitte kamp for departemental godkjenning av strekklyset kostet ham mye krefter og det utviklet seg etterhvert et personlig uvennskap med STUI-sjefen Rolf Hofmo. Strekklyssaken tok sin tid i Norge, men i Sverige grodde det frem svært mange lysanlegg på 60-tallet, og da etter Jens B. Raanaas belysningsprinsipper.
Fluorballen
Jens B. Raanaas var også mannen bak fluorballen. Etterhvert som det ble spilt kamper på kveldstid måtte man ha en ball som syntes bedre i kveldslys. Raanaas kontaktet Studieselskapet for Norsk Industri som utviklet en appelsinfarget lakk. Ballen hadde god synbarhet og ble meget populær både i Sverige og Finland. Ballproduksjonen, og salget i Norden, skaffet stort overskudd i forbundskassa hvert år frem til plastballen kom i 1966 (notabene; en plastball som ble innført med stor motstand i Sverige). Det hører også med til historien at de innsatte på Oslo Kretsfengsel sydde på lin-nøstet rundt korken før ballen ble fargebehandlet og fluorisert.
Jens og Rudolf
Jens B. Raanaas, alltid godt hjulpet av datidens bandyprofil og gentlemann Rudolf Bremskau fra samme klubb, rakk utrolig mye i sin "regjeringstid". De utviklet den første instruksjonsboken i bandy med skribenter som bandyspillerne Johan Haanes (Ekebergs ærespris) og Pål Kraby. De fikk produsert den første instruksjonsfilmen med svenske "Nicke" Bergstrøm som eksklusivt innslag (notabene; både boken og filmen forefinnes på forbundskontoret). Klubbesøkene og instruksjonsvirksomheten var på topp i bandy-Norge, Bergen og Nord-Norge inkludert.
Raanaas og Bremskau innførte sommerkonkurranser og uoffisielt NM i bandytennis. Landslaget trente på et linoleumsdekke innkjøpt av Raanaas personlig. Raanaas garanterte selv for strekklyset på Stabekkbanen, da Departementet var trege med å innvilge STUI-søknaden. Høyrehånden, Rudolf Bremskau, ble ansatt i DagNy Margarinfabrikk som personalsjef med bandy som hovedarbeidsfelt. Raanaas innførte Bragdmerket for spillerne. Han søkte H.K.H. Kronprinsen om en skolepokal i 1959 og fikk ja. - Og mye annet kunne vært nevnt!
Seire
Det norske A-landslaget spilte på denne tiden meget jevnt med Sverige og den 9.februar 1958 ble det seier 3-2 i Sarpsborg. Ungdomslandslaget slo Sverige 2-1 på Gjøvik i 1956. Med på dette laget var bl.a den senere instruksjonskonsulenten i NBF - Kjell Kran, som nå er president i Norges Idrettsforbund. Ungdomslandslaget vant 5-1 i Surte i 1960. Av spillerne nevnes gullmerkemannen Per Wright, som senere ble rektor på Norges Idrettshøgskole.
Jens B. Raanaas gikk av i 1960 som president i NBF, men sørget før dette at Norge påtok seg VM´1961. Senere IOC-medlem Jan Staubo ble leder av Organisasjonskomiteen for dette fjernsynssendte VM (tre kamper), selvfølgelig godt støttet av Jens B. Raanaas og Rudolf Bremskau.
Æresmedlem
Nær sagt selvfølgelig, ble Jens B. Raanaas tildelt NBFs Gullmerke for sin utrolige sterke innsats for bandysporten. Etter sin død i 1976 ble han post mortem opphøyet til NBFs til da eneste Æresmedlem. Minnefondet og Ballfondet (fluorballproduksjonen), som han opprettet før sin død, lever den dag idag. Den bandyinteresserte sønnen Ole V. Raanaas var i sin tid leder av begge fondene.
JENS B. RAANAAS MINNEFOND
Husk søknadsfristen 1.oktober hvert år.
De senere år har spesielt bandyskoler, samt bandyaktiviteter rettet mot barn og ungdom fått tildelt midler fra Jens B. Raanaas Minnefond.